Den gamle båten

 

Hun ville bare trøste ham når kona hans døde, men når han sa DETTE, besvimte hun!

 

Egil og Bjørn var eneggede tvillinger.

 

Egil eide en falleferdig båt og holdt seg for det meste for seg selv.

En dag lånte han bort båten sin til en gjeng med gutter, som sank den.

Egil brukte hele dagen på å prøve å redde så mange ting som mulig, og var derfor utilgjengelig hele dagen og mesteparten av kvelden.

Derfor visste ikke Egil at Bjørns kone hadde dødd helt plutselig den dagen.

 

Da Egil kom i land gikk han inn til byen for å handle litt i matvarebutikken.

En snill gammel nabodame trodde han var Bjørn, og sa; «Jeg er så lei meg for tapet. Det må være helt forferdelig.»

 

Egil trodde hun snakket om båten og svarte:

«Å neida! Jeg er faktisk glad jeg ble kvitt henne, hun var en råtten gammel ting helt fra starten og bakdelen var helt innskrumpet, og luktet gammel fisk.

Hun lakk alltid vann på grunn av det store hullet bak, og hun hadde et ganske stort hull foran også, og hver gang jeg brukte henne så ble hullet større og større og lakk som bare det.

Jeg tror det som virkelig tok knekken på henne var da jeg jeg lånte henne bort til de fire gutta som ville ha det litt gøy.

Jeg advarte dem og sa at hun ikke var i så god stand, og at hun luktet vondt, men de ville ha henne allikevel.

Tullingene prøvde å komme seg i henne samtidig, og da sprakk hun på midten!»

 

Den gamle damen besvimte.